17. mai

Den 17. mai er Norges nasjonaldag. På denne dagen i 1814 ble Norges Grunnlov datert og undertegnet av presidentskapet i Riksforsamlingen på Eidsvoll. Forsamlingen valgte deretter regenten, prins Christian Frederik, til konge av et uavhengig Norge. Senere samme dag mottok han et renskrevet eksemplar av Grunnloven, som ble beseglet 18. mai. 19. mai møtte Christian Frederik i Rikssalen og bekreftet at han mottok kongevalget som en gave fra folket, og han sverget å regjere i overensstemmelse med Grunnloven.

Nasjonaldagsfeiring

En regner at 17. mai ble innstiftet som nasjonaldag i 1836, året da Stortinget feiret 17. mai-fest for første gang. Den aller første feiringen av dagen skjedde antakelig i Trondhjem i 1815.

Grunnloven ble også feiret i enkelte miljøer i Christiania ved tiårsjubileet i 1824. Kronprins Oscar, som var på besøk i byen da, mente imidlertid at feiring av dagen kunne tolkes som en provokasjon mot Sverige og kongefamilien. Kong Karl Johan la i 1828 uttrykkelig ned forbud mot å feire 17. mai. Men søndag 17. mai 1829 anløp tilfeldigvis dampskipet «Constitutionen» Christiania. Det utløste hurrarop for konstitusjonen, og en begeistret folkemengde samlet seg etterhvert på Stortorget.

Myndighetene reagerte senere på kvelden mot dette spontane folkemøtet ved å la borgermesteren lese «opprørsloven». Da dette var virkningsløst, satte festningskommandanten, baron Ferdinand Wedel-Jarlsberg, en avdeling kavaleri inn for å spre folkemengden. De slo løs på folk med flatsiden av sablene. Dette utløste motstand, og Torget ble ikke ryddet før også en avdeling infanterister ankom og brukte geværkolbene med stor brutalitet. Henrik Wergeland var bare tilskuer til Torgslaget, men fikk sin studentuniform spjæret av et sabelrapp. I 1833 holdt Henrik Wergeland den første offisielle 17. mai-talen i Christiania da han talte ved avdukingen av Krohgstøtten, minnesmerket over politikeren Christian Krohg. Først da kong Carl Johan døde i 1844 og sønnen Oscar I overtok, kunne dagen feires fritt.

Norske elever og studenter ble tidlig viktige aktører i markeringen av 17. mai. Det første offisielle barnetoget, som bare bestod av gutter, gikk i Oslo i 1870 etter initiativ av dikterhøvdingen Bjørnstjerne Bjørnson. Det første barnetoget talte omkring 1200 gutter. Jentene fikk være med fra 1889.

Russefeiringen blant avgangselevene ved gymnasiene bygger på danske studenttradisjoner. Den nåværende norske russefeiringen skriver seg fra 1905, da røde russeluer første gang ble brukt av elever i avgangsklasser ved de høyere skoler i Kristiania.

17. mai er fridag på linje med søndager etter at Lov om 1. og 17. mai som høgtidsdager ble vedtatt 26. april 1947.

Den norske feiringen er i dag sterkt preget av tradisjoner og markerer Norge som en selvstendig rettsstat med demokratiske rettigheter for alle. Den utstrakte bruken av bunader (og i varierende grad også andre nasjonaldrakter) gjør også 17. mai-feiringen til en markering av nasjonal enhet.

I motsetning til enkelte utenlandske nasjonaldager feires ikke 17. mai med militærparader, men med lokale barnetog og borgertog der befolkningen, musikkorps og skolebarn marsjerer sammen.

 

Kilde: Wikipedia

Bildegalleri med fotografier og designelementer relatert til 17. mai. Bildene kan lisensieres via bl.a. bildebyrået Mediarkiv.